Nøkkeltall for menneskehandel i Norge 2025
1. januar 2026 overtok Sekretariatet for konfliktrådet (Sfk) ansvaret for flere oppgaver i den nasjonale strategien mot menneskehandel. Samtidig ble Koordineringsenheten mot menneskehandel (KOM) avviklet, og flere oppgaver videreføres i Sfk.
Som en del av vårt koordineringsansvar skal vi rapportere nøkkeltall for 2025 fra myndigheter og ideelle aktører. Tallgrunnlaget er hentet fra tilskuddsmottakere på menneskehandels- og prostitusjonsfeltet, politi, barnevern og utlendingsforvaltningen.
-
198 rapporterte ofre for menneskehandel i Norge
-
Kvinner dominerer statistikken
-
Hovedsakelig seksuell utnyttelse
-
Latinamerikansk opphav øker
-
Menneskehandelsaker til politiet
-
UDIs oppfølging av ofre
-
Barnevernets oppfølging av mindreårige ofre
-
Kunnskap og samarbeid viktig
Nora Lie
198 rapporterte ofre for menneskehandel i Norge
I 2025 mottok 198 personer bistand som antatt ofre for menneskehandel. Av disse var 89 personer registrert første gang i 2025. Fordi noen kan ha fått hjelp fra flere aktører, og dobbeltregistrering kan forekomme, er det ikke mulig å fastslå sikkert hvor mange unike personer som har vært fulgt opp. Gruppen er sammensatt med hensyn til kjønn, alder, opprinnelsesland og form for utnyttelse, og flere har medfølgende barn eller barn født i Norge.
Antatte ofre 2023-2025

Følgende bo- og oppfølgingstilbud har rapportert inn tall til Sfk:
NAV Grünerløkka (Human Trafficking Support Oslo)
Krisesentersekretariatet v/ROSA
Frelsesarmeen
Maritastiftelsen
Kirkens Bymisjon
Pro Sentret
Røde kors
Caritas Norge
Beauty og Helse Akademiet
Shalam Kristiansand
For mer informasjon om de enkelte tilbudene, se tidligere tilstandsrapporter fra KOM.
Kvinner dominerer statistikken
Kvinner utgjør en stor majoritet av antatte ofre for menneskehandel. Kun 13,6 prosent er menn, mens transpersoner og ikke-binære utgjør en svært liten andel.
Antatte ofre fordelt på kjønn

Hovedsakelig seksuell utnyttelse
Nora Lie
147 personer ble utnyttet til prostitusjon eller andre seksuelle formål i 2025, 41 i tvangsarbeid eller tvangstjenester (også kriminalitet), fire personer til en kombinasjon av disse formene mens seks personer var uavklarte.

Latinamerikansk opphav øker
Menneskehandel kan forekomme både på tvers av landegrenser og innenfor Norges grenser. De fleste antatte ofrene registrert i 2025 hadde opprinnelse utenfor Norge. Den største gruppen kom fra Latin-Amerika, etterfulgt av Afrika, Asia og Øst-Europa. Tallet på personer fra Latin-Amerika er tredoblet siden 2023, mens de med opprinnelse i Øst-Europa har gått ned. Opphav fra øvrige land har holdt seg relativt stabilt.

- Latin-Amerika: 91
- Afrika: 42
- Øst-Europa: 28
- Asia (inkludert Midtøsten): 25
- Sør- og Vest-Europa: 7
- Nord-Amerika: 3
- Uavklart opphav: 2 personer
Nora Lie
Nora Lie
Menneskehandelsaker til politiet
I 2025 ble det registrert 24 anmeldelser for menneskehandel i Norge. De fleste sakene dreier seg om seksuell utnyttelse og tvangsarbeid. Av 24 fornærmede var fem mindreårige. 20 personer ble registrert som mistenkt eller siktet. 9 av 12 politidistrikter hadde anmeldte saker om menneskehandel. Kripos hadde en anmeldt sak.
27 menneskehandelssaker ble avgjort på påtalenivå. Fem resulterte i en tiltalebeslutning, mens resten ble henlagt eller registrert under andre straffebestemmelser.
For alle saker som fikk en påtaleavgjørelse i 2025, uavhengig av om de var oppklart eller ikke, var gjennomsnittlig behandlingstid 217 dager fra anmeldelse til avgjørelse.

Nora Lie
- 3 anmeldelser gjaldt grov menneskehandel
- 10 anmeldelser gjaldt utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål
- 8 anmeldelser gjaldt utnyttelse til tvangsarbeid eller tvangstjenester
- 6 anmeldelser handlet om tilrettelegging, hvorav 3 gjaldt tvangsarbeid, 1 prostitusjon og 2 var ikke mulig å identifisere utnyttingsform
Nora Lie
UDIs oppfølging av ofre
I 2025 registrerte Utlendingsdirektoratet (UDI) 53 vedtak i saker som gjelder antatte ofre for menneskehandel. 14 av disse søkte, og fikk innvilget, en refleksjonsperiode. 16 personer søkte om begrenset oppholdstillatelse, hvorav 12 fikk søknaden innvilget.

- Refleksjonsperiode er en midlertidig oppholdstillatelse på seks måneder som skal gi personer som kan være utsatt for menneskehandel, tid og trygghet til å komme seg bort fra bakpersonene. I denne perioden får de mulighet til å vurdere om de ønsker å samarbeide med politiet og andre myndigheter for å bidra til at de ansvarlige kan straffeforfølges.
- Begrenset oppholdstillatelse til ofre for menneskehandel kan gis for inntil ett år, dersom det er nødvendig å straffeforfølge bakpersoner. 16 søkte, og 12 fikk søknaden innvilget. 10 av disse var fornyelser av begrenset oppholdstillatelse innvilget tidligere.
I tillegg ble det fattet 20 vedtak i asylsaker hvor søkeren var identifisert som et offer for menneskehandel. 10 av disse ble innvilget.
I 2025 fikk tre voksne antatte ofre for menneskehandel støtte til trygg retur og reintegrering i hjemlandet gjennom UDI og den Internasjonale Organisasjonen for Migrasjon (IOM) sitt returprogram for sårbare migranter.
Nora Lie
Barnevernets oppfølging av mindreårige ofre
Barnevernstjenesten har ansvar for mindreårige som kan være utsatt for menneskehandel. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et fagorgan for det statlige og kommunale barnevernet, og drifter den nasjonale veiledningsfunksjonen for saker om mindreårige ofre for menneskehandel.
I 2025 hadde syv mindreårige mellom 13-18 år vedtak om opphold i institusjon eller omsorgssenter på grunn av mistanke om at barnet hadde vært, eller kunne bli, utnyttet i menneskehandel. Barneverns- og helsenemnda mottok 10 saker som omhandlet opphold i institusjon ved fare for menneskehandel.
Mindreårige under beskyttelse

Nora Lie
Kunnskap og samarbeid viktig
Omfanget av bistand til antatte ofre for menneskehandel i 2025 ligger omtrent på samme nivå som foregående år. Tallmaterialet viser et relativt stabilt felt over tid, der personer av alle kjønn, med ulik opprinnelse og utnyttet til forskjellige formål, mottar bistand gjennom et mangfold av offentlige og ideelle tiltak. Tallene fra 2025 illustrerer et vedvarende og sammensatt behov for bistand.
Den nasjonale strategien mot menneskehandel understreker betydningen av et styrket og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for å utvikle innsatsen på feltet videre. Arbeidet med å utvikle statistisk grunnlag vil være et sentralt virkemiddel for å belyse utviklingstrekk, identifisere kunnskapshull og støtte samordning mellom sektorer. Samtidig legger strategien opp til at metoder, strukturer og samarbeid skal videreutvikles over tid, basert på erfaringer fra praksis.